Kurt og Frode til Spania i 2019

 Stavanger - Spania i 2019


Stavanger – Spania – Stavanger via Alpene og Pyreneene

En høstkveld ringer Frode til Kurt med et forholdsvis enkelt spørsmål; "Kurt - vi skal ikke kjøre sykkel til Spania neste sommer?" Kurt tenker pitte litt og responderer med "Jo, skal vi ikke det?"

Dette ble starten på en lang vinter. Vinteren har en tendens til å bli ekstra lang når en har en slik tur i vente. Frode begynte å se på hvilken rute som skulle kjøres. En ting var sikkert; vi skulle via Alpene med flest mulig pass og fjelloverganger på veien ned til Spania, og via Pyreneene hjem igjen.

Det ble satt en dato for avreise; fredag 19. juli. Ankomst til San Miguel (Torrevieja) skulle være fredag ettermiddag en uke senere. Dette ga oss 7 kjøredager, og da var det om å gjøre å få mest mulig uttelling av disse dagene.

Planlegging av ruten startet tidlig, Google Maps ble flittig brukt. Hvilken rute skulle vi kjøre, hvilke pass, hvor mange timer og kilometer på veien pr dag. Det var mye som sys sammen.

Vi kom over en artikkel på nett med tittelen - Veiene vi spyr av. Dette er veiene for ekte tøffinger. Dette måtte jo være et perfekt utgangspunkt syntes vi. Alle passene nevnt i artikkelen blir lagret som personlige favoritter i Google Maps, og vi ser om det er mulig å trekke en rød tråd gjennom disse, uten at det blir for mye på kryss og tvers. Det viser seg at det er mulig å klare de fleste av disse passene, og da ble dette utgangspunktet for ruten. Vi visste at det var pass mellom passene, men ingen aning om hvor mange. Det viste seg senere under turen, at det å lagre alle passene som favoritter i Google Maps gjorde det enkelt å finne dem igjen på kartet, samt å navigere mellom dem.

Ingen av oss er store tilhengere av detaljplanlegging, så det eneste som ble bestilt på forhånd var Fjordline fra Tananger til Hirtshals. Erfaringer fra tidligere turer har vist at å bestille hoteller på forhånd er tilnærmet håpløst. Vi hadde på en tidligere tur en lei tendens til å komme for tidlig frem til hotellene. Det er mange momenter som spiller inn i forhold til hvor langt en kommer på hver dagsetappe. Vi var begge enige om mange timer på veien, og så mange kilometer som mulig hver dag var måten å gjøre det på. Som Kurt sa; "Vi er jo på sykkeltur, så få gang på det."
Planen ble å ta ting som de kom. Når vi følte at det nærmet seg kveld, så var det inn på Hotels.com-appen og finne et hotell ikke så langt videre fremme på veien.

Utfordringen i forhold til planleggingen var å finne ut sånn nogen lunde hvor langt det var fornuftig å kjøre hver dag. Det var snakk om transportetapper på motorvei, kronglete fjellveier, til tider mye trafikk som skulle hensyntas. Den effektive kjøretiden som fremkommer i Google maps, viste seg å stemme ganske bra, spesielt i Alpene.

Verktøyene som hovedsakelig ble brukt var, som tidligere nevnt, Google Maps for generell planlegging. Når ruten var satt, så lagde vi filer med passende dagsetapper med Harley Davidson sin ruteplanlegger. Disse filene lastet vi inn i GPS'en på syklene. Det ser nå ut som det blir ca 4300 km ned, og ca 4000 km hjem igjen.

Det skulle imidlertid vise seg og ikke være helt problemfritt å stole på Harley sin GPS. Den hadde en lei tendens til å prøve å tenke på egen hånd, selv om ruten var satt i detalj, med veipunkter, før filene ble lastet inn i GPS'en. Vi måtte gå over til å bruke Google Maps på telefon i tillegg til Harley sin GPS. Begge "GPS-damene" hadde ofte hver sine meninger, men de ble fort enige om at det var Google-damen som fikk siste ordet. Slik forløp det hele turen fra dag 3.

19. juli - dagen er endelig kommet. Vi skal reise. Syklene er ferdig pakket. Gutta er steinklare. Kurt kjører en 2017 Street Glide CVO, og Frode kjører en 2018 Street Glide Special. Vi møtes i Tananger kl 18 på fredag, og ankommer Hirtshals lørdag kl 07.30.


Dag 1 - Lørdag 20. juli
Ca 930 km, 11,25 timer

Planen denne dagen er å komme lengst mulig ned i Tyskland. Det blir et par dager med rene transportetapper. Vi kunne selvsagt satt syklene på et tog, og spart mange mil. Men er man på sykkeltur, så er man på sykkeltur.

Tyskland er Tyskland, flotte veier for å "spise mil", men mye trafikk og veiarbeid. Vi så for at det å følge strømmen ikke ville hjelpe på å komme frem. Kreativiteten våkner, og tråkling i kø og bruk av veiskulder tas i bruk for å forsere de verste køene. Unnskyldningen var klar i tilfelle das Polizei skulle dukke opp; Vi kjører Harley, og de tåler ikke å stå i kø i varmen.

Dagen ender i Günthersdorf, like utenfor Leipzig.


Dag 2 - Søndag 21. juli

Ca 655 km, 10,5 timer

Vi starter dagen med en frokost før det bærer av sted. Planen denne dagen var å prøve å rekke over første passet på turen, det legendariske Großglockner. Tyskland var ikke greie med oss denne dag heller. Tett trafikk og kø, noe som gjorde at vi fikk færre kilometer enn tenkt.
På grunn av "Harley-damen" som skal bestemme ruten selv, så blir det en strafferunde på ca 1 time, da hun mente vi ikke skulle via Großglockner, men rundt! Men å kjøre feil, er bare å oppleve en vei en ellers ikke ville ha opplevd.

Vi fant også ut etter hvert, at det å vente med middag til en kommer frem til hotellet på kvelden kan bli et lite stressmoment. Ved bestilling av hotell, så må det da passes på at hotellet har kjøkken, og at det er åpent ved ankomst. Løsningen på dette ble at det ble tatt en litt sen lunch, som ble en kombinert lunch/middag i 15-tiden. Da var det ikke krise om vi ikke fikk middag på hotellet på kvelden. Dette fungerte meget bra. Da var det bare å passe på at hotellene hadde lounge/bar som var åpen når vi sjekket inn.

Vi stoppet på grensen mellom Tyskland og Østerrike der vi måtte kjøpe veipass for Østerrike.

Dagen ender i Banhof Bruck Fusch, like ved inngangen til dalen opp til Großglockner. Fordelen med å overnatte der, var at vi kunne starte rett på første pass påfølgende dag.

Dag 3 - Mandag 22. juli
Ca 420 km, 12 timer, 8281 høydemeter

Da er vi endelig klare for å klatre høydemeter. Vi sikter inn i dalen nord for Großglockner, snor oss oppover. Etter en stund møter vi en bom, og må betale €26 i bompenger. Med brosjyrer, kart og annet vi fikk for bompengene, så var det bare å begynne å klatre. Vi storkoste oss opp mot toppen. Oppstigningen var i perioder 2 felt, så det var tydelig at veiene her var dimensjoner for en del trafikk.

Passene vi kjørte denne dagen:

1 - Großglockner, 2504 moh
2 - Jaufenpass, 2094 moh
3 - Stelvio Pass (Passo dello Stelvio), 2758 moh
4 - Gavia Pass (Passo di Gavia), 2618 moh

Gavia var nok det passet som gjorde størst inntrykk. Veistandarden var som en middel norsk vei, smalt og minimalt med autovern. Da vi bikket toppen, var det tett tåke, og det var kanskje greit i og med at det var en veiskulder på 50 cm, og så var det rett ned i dalbunnen.

Dagen endte opp i Ponte di Lengo. Hotellet var fint, men tror ikke dette var et såkalt Biker-friendly hotell. Vi tenkte at vi skulle få oss en pizza i kveldingen, men kelneren som stod over vårt hvit-duk-dekkede bord var ikke helt enig i dette. "This is a restaurant, if you want pizza, go to another place" klarte han å lire av seg. Var det en plass i verden vi trodde vi skulle klare å få oss en pizza, så var det i Italia, men den gang ei.

Dag 4 - Tirsdag 23. juli
Ca 550 km, 12,5 timer, 8763 høydemeter

1 - Julier Pass, 2094 moh
2 - San Bernandino, 2065 moh
3 - St. Gotthard, 2108 moh
4 - Furka Pass, 2429 moh
5 - Grimsel Pass, 2164 moh

Vi gikk inn på Hotels.com-appen og fant er hotell som lå langs ruten (så det ut som). Men her bommet vi litt. Det bar gjennom tunnelen mellom Sveits – Italia med grensepassering, og bompenger. Vi var smertelig klar over at det bar samme vei tilbake neste morgen for å kjøre over Store St. Bernhards passet.

Dagen endte i Étroubles. Etter 12 timer på veien, trøtte og øl-tørste, så var det ikke optimalt at damen som tok seg av innsjekkingen hadde all verdens tid å ta av. En halv time tok det å få ut 2 romnøkler, men svetten rant der vi stod i fullt kjøreutstyr.

Dag 5 - Onsdag 24. juli
Ca 430 km, 11 timer, 7486 høydemeter

Morgenen dag 5 kom, frokosten var fortært, syklene pakket, og det bar tilbake gjennom tunnelen til Sveits, og opp Store St. Bernhard passet. Det skulle bli mange inntrykk denne dagen. Lille St. Bernhard var en virkelig kjekk vei å kjøre etter å ha håndtert 100-vis av hårnålsvinger. Her var det ganske bred vei, svingene noe slakkere og bra dekke. Vi storkoste oss.

Neste pass ut var Col de l'Iseran. Et ikonisk pass, og de fleste har vel sett et bilde med en smilene motorsyklist foran skiltet på toppen. Tour de France skulle over dette passet 2 dager senere, og da ble etappen avbrutt pga jord-skred, snø og hagl-byger. Flaks at vi ikke havnet opp dette været.

Vi passerte over Col du Galiber dagen før Tour de France skulle over her. Bobilene hadde inntatt fjellet i 1000-vis så det ut som. Det var god stemning langs traseen kan man si.

Dagens pass ble:

1 - Store Sankt Bernhard, 2469 moh
2 - Lille St. Bernhard, 2188 moh
3 - Col de l'Iseran, 2770 moh
4 - Col du Galibier, 2646 moh
5 - Col d'Izoard, 2360 moh
6 - Col de Vars, 2108 moh

Dagen endte i Le Sauze. Hotellet lå i tilknytting til et skianlegg i flotte omgivelser.

Dag 6 - Torsdag 25. juli
Ca 900 km, 13 timer, 4651 høydemeter

1 - Col de la Bonette, 2802 moh

Da var der duket for siste passet på tur sør over. Dette var også det høyeste. 2802 meter.
Da vi var over passet, så var det nedoverbakke omtrent helt til Nice. Her var vi innom en HD-dealer; Harley Davidson Factory. Varm var det også. Vi hadde 39 grader på det meste.

Hotell ble booket i Tarragona, like sør for Barcelona. Da var det kun sjarmøretappen som gjenstod dagen etter.

Dag 7 - Fredag 26. juli

Ca 515 km, 5 timer

Det var godt å våkne i Spania. Et par steinkast igjen, så var vi fremme. På vei sørover var vi Innom dealer i Alicante, Frode skulle bestille service.
Velkomsten når vi kom frem til San Miguel var fantastisk. En god gjeng med norske HOG'ere stod og ventet, men norsk flagg, vinking og hoing. Det må sies at det var en snål opplevelse og ha sin egen sykkel parkert i hagen i Spania.

Telleren på syklene stod på 4.632 km da vi parkerte.


Returen

Det hadde gått opp for oss at vi var kun halvvegs i turen. Vi skulle jo hjem igjen også…

Dag 8 - Søndag 4. august
Ca 620 km, 8,5 timer, 3599 høydemeter

Denne dagen ble det en transportetappe til Andorra. Dette var en både flott og snål by. Kjøpesentre og bensinstasjoner hadde de nok av. Vi ankom i kveldingen, og da var det kilometervis med kø av spanjoler som hadde være på "Svenskehandel" i Andorra. Flott hotell fikk vi til en billig penge. Hotel er rimelig i Andorra; 5-stjerners hotell til rundt kr 1200.

Dag 9 - Mandag 5. august
Ca 350 km, 9 timer, 5775 høydemeter

1 - Pas de la Casa, 2050 moh
2 - Col d'Agnes, 1570 moh
3 - Col d'Aspin, 1489 moh
4 - Col du Tourmalet, 2115 moh

Vi kjørte over de toppene vi fant i Andorra på vei mot Frankrike. Dagens høydepunkt var Col du Tourmalet. Dette passet er jo ikonisk for oss som følger med på Tour de France.

Denne dagen ender i Lourdes i Frankrike. Byen har kun 16.000 innbyggere, men er den byen i Frankrike som har flest hoteller, etter Pairs. Det er ca 270 hoteller i byen. Grunnen er at det er ca 5 millioner pilgrimer og turister som besøker byen hvert år.

Vi satte oss ned på en restaurant og fikk i oss litt pizza og øl, mens vi diskuterer veien videre. Vi så ikke for oss de store omveiene på hjemveien, og begynte å regne på når vi kunne være i Hirtshals. Det var nå mandag kveld, ca 2.250 km til Hirtshals, og vi ble enige om at onsdag kveld burde være teknisk mulig. Da kom konkurranseinstinktet i oss frem, og vi bestemte oss for 2 mål dagen etter; første var å komme oss ut av Frankrike, og det andre var å passere 1000 km.


Dag 10 - Tirsdag 6. august
1070 km, 13,5 timer, transportetappe

Da var dagen der for å virkelig starte på hjemturen. 2 dager med motorvei. Vi hadde en fin marsjfart på mellom 140 - 160 km/t. Cruice kontrollen på Street Glidene stopper på 150 km/t, så det var om å gjøre å treffe akkurat på det punktet. Vi slukte mil etter mil, og nærmet oss Paris. Her møtte vi regnet, og tett trafikk. Vi ble fornøyde da vi oppdaget at kjørekulturen var basert på å slippe 2-hjulinger frem mellom rekkene av biler i kø. Det var da vi oppdaget at vi ikke er helt vant til dette. Kamikaze-pilotene, som vi valgte å kalle dem, kom på scootere og motorsykler bakfra i mye større fart enn hva vi hadde. Det var bare å følge med i speilene, og legge seg inn i køen når de kom, for så å legge seg ut igjen etter de passerte oss i puljer på 5-10 sykler. De trafikale problemene løste seg grei da det kom en ambulanse under utrykning som vi hang oss på.

Paris, kø, og regn ble lagt bak oss, og i endte dagen i La Louviere, Belgia.


Dag 11 - Onsdag 7. august
1180 km, 13 timer, transportetappe

Da var det klart for turens lengste etappe. 1180 km. Litt kø gjennom Tyskland, som forventet. Ellers gikk det på det jevne. Vi var fornøyde da vi sjekket inn på hotellet i Hirtshals, spesielt for å ha kommet oss helskinnet gjennom tidenes regnbyge de siste par timene før Hirtshals.


Dag 12 - Torsdag 8. august
Ca 240 km, ca 4 timer

Vi trillet ned til Fjordline-terminalen for å ta hurtigfergen til Kristiansand. En helt grei båt-tur, og avslappende. Når vi kom i land, så gjenstod kun sjarmøretappen til Stavanger. Utfordringen her ble å holde oss i skinnet i forhold til fartsgrenser. Vi slet litt med det etter å ha kjørt så langt som vi hadde gjort, med en helt annen fart og type veier. Vel hjemme, så hadde kilometertelleren passert 8.500 km. Dette inkluderer litt kjøring i Spania, og noen ekstra kilometer på grunn av GPS-damen som lurte oss litt de første dagene.

Om vi skal trekke ut topp 5 av alle passene vi kjørte. Så er det disse:

  • Stelvio
  • Gavia
  • Col de I'lseran
  • Lille ST. Bernhard
  • Col du Tourmalet

Alpene falt så godt i smak, at det allerede er bestemt ny tur i juni 2020. Da blir vi 4 som skal av gårde.

Vi har satt sammen en liten video av turen ned til Spania. Denne kan en se på: https://youtu.be/KID9qgVDMkU

Frode Brurås & Kurt Thu

2019 - Mai
2019 - Februar